Reisen ned og første kveld

Vekkerklokken ringte 0400. Jeg kom meg ut av sengen rimelig greit og tok en oppkvikkende dusj. Far kjørte meg til flyplassen og vi kom der rundt 0445. Turen til Kastrup gikk greit. Jeg fikk ikke sove enda jeg var rimelig trøtt. Kanskje ikke så rart når det var et svært bråkende propellfly. På kastrup hadde jeg fire timer. Jeg fant meg en litt avsideliggendes plass hvor jeg fort falt i søvn. Tiden på flyplassen gikk faktisk ganske fort.

Nå ventet en tolv timer lang flytur med Singapore Airlines til Singapore. Dette flyselskapet er rangert som et av verdens beste, så forventningene til flyet var høye. Jeg vil i aller høyeste grad si at flyet svarte til hva jeg forventet. Egen personlig skjerm i setet, som jeg kunne velge mellom et hav av filmer, TV-serier, musikkanaler og forskjellige spill. Flyvertinnene var svært hyggelige og hjelpsomme. Norske flyvertinner virker ofte som om de har på en “gladmaske” når de er på jobb. Disse var konstant glade og blide. Jeg tror dette kommer av at de er veldig glad i jobben sin og elsker å tilfredsstille flypassasjerene sine.

Turen gikk veldig fort. Jeg vekslet mellom å lese i Alkymisten, se film og tvserier, spille supermario og sove.

I Singapore hadde jeg tre timer på meg. Jeg valset litt rundt i en flyplass som virket litt gammeldags, med tepper på gulvet. Innimellom var det innslag av planteområder hvor det var benker mellom plantene. Det var samme flytypen som ble brukt videre til Sydney. Denne turen gikk også fint. Litt dumt at underholdingsrepertoaret var nøyaktig det samme som ved sist tur. Denne flyturen var på syv timer og gikk også greit for seg.

Nå gjenstod det bare å få bagasjen på plass og smile fint i passkontrollen, noe som også gikk fint. Det eneste som ikke gikk helt etter planen var når jeg kom i ankomsthallen på flyplassen. Jeg hadde fått beskjed om at jeg ville bli hentet av en Kilroyansatt, men det skjedde ikke. Etter å ha spurt forskjellige folk om de hadde sett en fra Kilroy, fant jeg ut at det ikke kunne være noe problem å kjøpe en togbillett til sentrum. Tjue minutter senere var jeg i sentrum.

Som avtalt møtte jeg Camilla på en Mc Donalds like ved togstasjonen. Etterpå sjekket jeg inn på hostellet. Jeg var veldig imponert over standarden. Jeg skal bo på et rom med fem andre de neste fire nettene. Etter å ha sjekket inn gikk vi ned til sjøen. Jeg fikk vite mye om hennes erfaringer så langt. På hostel$let er det en full oppslagstavle med masse forskjellige ledige jobber. Nå gjelder det bare å være rask og effektiv slik at jeg får meg en jobb og et tak over hodet.

Forord

Høsten 2006 søkte jeg om plass på en friluftslivlinje ved Valdres Folkehøyskole. Da beskjeden kom om at plassen var min, tenkte jeg ikke noe mer på hva Valdres ville gi meg. Tidlig i januar 2007, ble jeg sammen med Camilla. Hennes plan etter sommeren var å dra til Australia, hvor hun skulle jobbe og reise rundt i landet. Tanken på at vi til høsten nesten var dømt til å skilles, gjorde at jeg i hvert fall ikke orket og tenke noe mer på hva folkehøyskolen hadde og by på. Dette har ført til at jeg aldri har hatt et forhold til Valdres. Følgelig har jeg heller aldri gledet meg til å begynne. Det var bare noe som skulle skje en dag.

Tidlig i august begynte jeg virkelig å innse hva som kom til å skje om kort tid. Jeg skulle til Valdres og Camilla til Australia. Det var da jeg endelig begynte å virkelig tenke på det kommende året. ”Nå er jeg ferdig med tolv års skolegang. Før jeg begynner å studere til neste høst, har jeg et unikt år. Dette året kan jeg bruke på hva jeg vil. Det året vil jeg skal gi meg flest og størst mulig opplevelser og utfordringer, som jeg kan ta lærdom av og vokse videre på. Vil et år på Valdres FHS gi meg dette?” Jeg kom frem til at svaret var nei. Et år på Valdres ville selvfølgelig gitt meg veldig mye. Jeg hadde fått masse opplevelser, blitt kjent med nye mennesker og blitt bedre kjent med meg selv. ”Hva var det jeg kunne gjøre som ville gi meg enda større og flere opplevelser og utfordringer?” tenkte jeg. Det var da tanken om å gjøre det samme som Camilla streifet meg. Reise til Australia hvor jeg måtte skaffe meg en jobb for å få penger til livets opphold, samtidig som jeg reise rundt i landet. ”Vil dette gi meg de opplevelsene og utfordringene jeg er ute etter?” Tenkte jeg for meg selv. Jeg fant ut at det ville det. Derfor var dette noe jeg ville gå for. Foruten alle opplevelsene jeg ville få, ville det også komme en rekke utfordringer. Slike utfordringer er ofte ting som er litt kjipe akkurat der og da, men når det hele er over har en lært av det, slik at en stiller sterkere neste gang.

Dermed ble det til at jeg sa fra meg plassen på Valdres FHS og kjøpte i stedet en billett til Australia.

”Det er nettopp muligheten til å virkeliggjøre drømmene dine som gjør livet ditt spennende”

Alkymisten