søndag 19. august 2007

Forord


Høsten 2006 søkte jeg om plass på en friluftslivlinje ved Valdres Folkehøyskole. Da beskjeden kom om at plassen var min, tenkte jeg ikke noe mer på hva Valdres ville gi meg. Tidlig i januar 2007, ble jeg sammen med Camilla. Hennes plan etter sommeren var å dra til Australia, hvor hun skulle jobbe og reise rundt i landet. Tanken på at vi til høsten nesten var dømt til å skilles, gjorde at jeg i hvert fall ikke orket og tenke noe mer på hva folkehøyskolen hadde og by på. Dette har ført til at jeg aldri har hatt et forhold til Valdres. Følgelig har jeg heller aldri gledet meg til å begynne. Det var bare noe som skulle skje en dag.

Tidlig i august begynte jeg virkelig å innse hva som kom til å skje om kort tid. Jeg skulle til Valdres og Camilla til Australia. Det var da jeg endelig begynte å virkelig tenke på det kommende året. ”Nå er jeg ferdig med tolv års skolegang. Før jeg begynner å studere til neste høst, har jeg et unikt år. Dette året kan jeg bruke på hva jeg vil. Det året vil jeg skal gi meg flest og størst mulig opplevelser og utfordringer, som jeg kan ta lærdom av og vokse videre på. Vil et år på Valdres FHS gi meg dette?” Jeg kom frem til at svaret var nei. Et år på Valdres ville selvfølgelig gitt meg veldig mye. Jeg hadde fått masse opplevelser, blitt kjent med nye mennesker og blitt bedre kjent med meg selv. ”Hva var det jeg kunne gjøre som ville gi meg enda større og flere opplevelser og utfordringer?” tenkte jeg. Det var da tanken om å gjøre det samme som Camilla streifet meg. Reise til Australia hvor jeg måtte skaffe meg en jobb for å få penger til livets opphold, samtidig som jeg reise rundt i landet. ”Vil dette gi meg de opplevelsene og utfordringene jeg er ute etter?” Tenkte jeg for meg selv. Jeg fant ut at det ville det. Derfor var dette noe jeg ville gå for. Foruten alle opplevelsene jeg ville få, ville det også komme en rekke utfordringer. Slike utfordringer er ofte ting som er litt kjipe akkurat der og da, men når det hele er over har en lært av det, slik at en stiller sterkere neste gang.

Dermed ble det til at jeg sa fra meg plassen på Valdres FHS og kjøpte i stedet en billett til Australia.

”Det er nettopp muligheten til å virkeliggjøre drømmene dine som gjør livet ditt spennende”

Alkymisten

1 kommentar:

Håkan Ascard sa...

Hej Øystein,

Så kjekt med din blogg. Jeg skal følge med deg på din reise. Spesiellt kjekt var at du leser Paulo Coelho. Lykke til videre med din livs reise.

Hilsen Håkan

Her kommer noen ord fra Kristin.

Litt vanskelig m ny bÆrbar pc t Kenti.Kjempe å lese om deg,vennen!God klem fra tante i "posten" til deg!:-)Lykke t!