Jul i Stanthorpe

Julaften ble uten en skikkelig julemiddag, juletregang og pakker. Julaften her blir ikke satt så høyt som hjemme. Alle bare samles på lokalpuben den dagen, hvor de treffer venner og kjente. Det var noe hele hostellet gjorde også. Etter å hatt en enkel middag for seg selv (i mitt tilfelle skiver) gikk alle fra hostellet til lokalpuben. Den var allerede full av lokale og andre backpackere. Kvelden ble veldig fin kveld med mange interessante diskusjoner og samtaler. Neste dag vartet hostellet opp med en skikkelig julelunsj. Kylling, salat, potetsalat med brød. Med kake og is til dessert. Etterpå satt vi ute i sola og slappet av og snakket sammen. Jeg fikk satt ut et juletre for å minne gjengen om at det faktisk var jul. Når mørket røynet på laget jeg og noen andre noen skikkelige hamburgere. Etterpå ble vi sittende å snakke ut i de små timer.
Jeg har ganske nøyaktig vært i Stanthorpe nå i en mnd. Oppholdet har vært veldig greit. Jeg har opplevd mye, så jeg er veldig glad for at jeg har vært her (dvs jeg hadde ikke noe valg heller for å være ærlig). Det har vært utrolig lærerikt å jobbe sammen med folk fra andre land. Jeg fant fort ut at vi i Norge har det altfor godt og klager altfor mye når vi jobber. Asiatene bare følger ordre fra deres overordnede. De klager aldri, de maser aldri om pause eller om når vi slutter av for dagen. Europeere inkludert meg, spør etter pauser og når vi slutter av for dagen, klager over varmen, spør om å få skifte arbeidsoppgaver.
Nå skal jeg til Byron Bay for noen dager. Der står surfing på programmet. Satser også på å selge bretter mens jeg er der. Jeg kan ikke drasse det med meg over hele verden. Etter Byron Bay drar til Sydney for å feire nyrtår. Det skal bli et fyrverkeri og stemning jeg aldri kommer til å glemme.

Øystein

Endelig ferie!

Etter å ha jobbet 50 timer på de siste fem dagene har jeg nå endelig ferie. Foruten å ha jobbet ute med harvestmaskinen, jobbet jeg noen dager med planting av salathoder og blomkål. Da satt jeg og ei dame bak en traktor på en slags slede og plantet etter hvert som traktoren laget hull mens han kjørte. På en dag plantet vi rundt 15 000 blomkålspirer. Jeg var ganske stolt av meg selv da jeg etter tre dager så hele åkeren vi hadde plantet. Torsdag og fredag jobbet jeg på harvestmaskinen med å kutte salathoder og stable de ferdige boksene som salathodene ble plassert oppi. Selv om begge jobbene har vært helt ok her så var det veldig godt å ta ferie. Spesielt etter såpass lange dager den siste uken. Den første feriedagen (lørdag), skulle jeg prøve å finne julepresang til meg selv. Juleshopping i Stanthorpe er en dårlig miks. Jeg fant til slutt en shorts og en t-skjorte som blir julepresangen fra meg til meg i år. Jeg fikk også bestilt en frisørtime på julaften.

Det ble en kort oppdatering dette. Håper dere finner bildene interessante. Nå skal jeg feire jul med vennene mine her på hostellet. Ha en riktig god jul til dere alle sammen!

Øystein

Hverdagen i Stanthorpe

Nå har jeg vært her i Stanthorpe i ca to uker. Jeg har kommet inn i en ny hverdag her nå. Jeg står opp klokken fire, er på jobb klokken fem og kommer hjem i tretiden. Etter jobb blir det mye kaffedriking sammen med James (han lille kineseren som jeg nevnte sist gang), litt handling og planlegging av Asiaturen. Det er veldig vanskelig å planlegge turen fordi det er så mye jeg har lyst til å rekke over på kort tid. Derfor kommer jeg ikke så langt hver gang jeg setter meg ned med lonely planet boka. Som sakt blir det mye kaffedrikking. James har en utrolig god oppskrift på hvit kaffe som jeg prøver nå og da. Vi lager som regel alltid middag sammen. Ikke feil å være på lag med en kineser når middag skal lages.

En av asiaterene som bor på rommet mitt flyttet ut her om dagen.Da jeg fikk høre at vi skulle få en erstatter håpet jeg i det minste på at det var en gutt. Det var det selvfølgelig ikke, så jeg deler fortsatt rom med tre jenter.

Det er utrolig mange asiatere her på hostellet. I matsalen har alle hver sitt skap hvor en oppbevarer tørrvarene sine. På min rad er det nesten bare asiatiske navn. ”Min”, ”Jun”, ”Im” og ”Yoon” er de som deler rad med meg.

Tidligere i uken fikk jeg meg en ny jobb. Jeg likte å jobbe på nektaring og ferskenfarmen, men lønnen var ikke bra nok ettersom vi gikk på akkordlønn. Jeg hadde det veldig kjekt sammen med kollegaene og sjefen. Vi plukket alle i par, så jeg plukket sammen med en franskmann. Vi hadde alltid gjettekonkurranse om hvor mange kasser med nektariner vi klarte å fylle opp. Sjefen var en skikkelig fining. Litt gal til tider der han gikk og hveste mens han mumlet at han skulle sparke noen. Nedenfor har du de hyppigste kommentarene han hadde i løpet av en dag.

- ”Watch the green ones!”

- ”Watch the soft ones!”

- ”I just want the real nice red ones”

- ”If they´re red you have to pick them”

- ”Whos bin is this?”

- ”Don´t leave too many behind!”

- ”You´re leaving too many behind”

- ”Who is picking theese?”

- ”remember to bring your ladder with you”

- ”Don´t go too geen!”

- ”I´m not the boss, I only work here”

- ”Someone can take my job!”

Chris som sjefen het var veldig lei av jobben sin og så virkelig frem til å slutte i jobben sin til nyttår. Han snakket alltid dritt om sjefen sin til oss om hvor kjiip han var med pengene. Den eneste grunnen til at han ikke hadde sluttet før var fordi han ville på en fallskjerm på rundt 40 000 kroner etter ti års tjeneste.

Da lønenn var for dprlig her måtte jeg finne meg en ny jobb. Jeg fikk snakket med eieren av hostellet som skulle se på saken. Neste dag kom han til meg og sa at det var en ledig stilling på en salatfarm. Han som hadde hatt jobben før meg hadde falt og skadet seg etter en fuktig bytur, så han kunne ikke jobbe lengre. Denne jobben er betalt per time og er veldig enkel og grei. Jeg vil påstå at jeg har den beste jobben på hele farmen (i mine øyne i hvert fall). Der hvor jeg jobber er det fire forskjellige jobber. En står bak på harvestmaskinen og lager esker som salathodene skal puttes opp i. Fem står ute på marken og kutter salathodene legger de opp på samlebåndet som går inn til harvesmaskinen. Der står det to klar til å putte de opp i de klargjorte pappeskene. Den siste jobben går ut på å stable de ferdige kassene på paller. Jeg er ansvarlig for å lage klar pappeskene, noe som er meget avslappende. Jeg har også ansvaret for å styre harvestmaskinen. Meget avslappende og grei jobb. Det eneste som er dumt er de tidlige morningene. Jeg må stå opp fire hver dag. De to siste dagene har jeg tatt plassen til kassestableren da den tidligere sluttet her om dagen. Dette er veldig tungt arbeid. Jeg merker godt at det er lenge siden, veldig lenge siden sist arenaøkt. Håper jeg slippet å gjøre dette mye lengre. Det positive er at det er meget god trening, men jeg foretrekker fremdeles å lage kassene. Folkene her på hostellet er veldig trivelige. Problemet er at engelsken hos dem stor del er så som så. Derfor blir det ikke så voldsomt lange samtaler med mange av dem. Jeg fikk snakket med en fra sørkorea. Han studerer turisme i hjemlandet og er her for å lære seg engelsk. Jeg spurte hvordan militærtjenesten var i sørkorea. Han kunne fortelle at det var to harde år, med de samme rutinene hver eneste dag. To år med hard disiplin, trening og fast struktur. Alle måtte skrive under på at de ga deres overordnede tillatelse til å bruke vold mot dem. Han kunne fortelle at det var mange som begikk selvmord under militærtjenesten. Militærtjenesten var noe alle måtte igjennom. Hvis en av medisinske årsaker ikke kunne gjennomføre den var en ikke ”mann” og var ikke godtatt i samfunnet. Jeg følte meg ikke helt komfortabel der jeg satt vel vitende om at jeg nyter et år i Australia og reiser rundt i verden i stedet for å tjene en militærtjeneste.

Jeg har bestemt meg for å feire jul her i Stanthorpe. Etter å ha feiret nyttår i Sydney drar jeg til Melbourne i en uke før jeg inntar Asia. Jeg gleder meg som en liten unge til å begynne og reise igjen.

Øystein

Stanthorpe

Bussen fra Bundaberg gikk halv fire om natten. Jeg tenkte at jeg kunne sove på bussholdeplassen fra tolv til bussen kom noen timer senere. Denne planen gikk imidlertid i vasken da jeg møtte en skikkelig ”yo-as” (wannabe tøffing) ved stasjonen. Han valset rundt alene og ville ha meg med til den lokale puben. Etter å ha snakket litt med han virket han som om han var til å stole på. Jeg ble til slutt med til puben som bare var et kvartal borte ifra stasjonen. Vi hadde en ”bundy”, lokaldrinken fra Bundaberg som selges over hele Australia. Dette er forresten rom og cola. Etter hvert virket det som om han var en virkelig fining som bare ville ha litt selskap. Dessuten traff vi en kamerat av han også. Etter å ha vært på puben i etpar timer gikk jeg tilbake til stasjonen og hadde en times søvn før bussen kom.

Etter ni timer på bussen var jeg i Brisbane. Her måtte jeg vente i fire timer før bussen videre til stanthorpe gikk. Jeg fikk sett meg litt omkring i byen, som virket helt ok. Da jeg gikk rundt i sentrum ble jeg vitene til et digert juletre i gågaten. Synet av et juletre samtidig som gradestokken viste 30 varme ikke helt riktig der jeg stod.

Bussen inn til Stanthope tok rundt fire timer. Etter å ha vært på reise i nærmere 18 timer, ankom jeg endelig hostellet. Fasilitetene her er veldig variable. For eksempel er det ikke kokemuligheter. Her er det kun mikrobølgeovn som teller. Stekt kjøtt og fisk utgår av den grunn. Vi kan kun bruke grillen i hagen om helgene. Det som er bra med kjøkkenet er oppvaskmaskinen. Jeg har ikke sett en oppvaskmaskin siden jeg forlot Norge. Utrolig deilig å slippe og vaske opp etter hvert eneste måltid. Rommene er også meget bra med eget bad og tro det eller ei, en TV. For øyeblikket deler jeg rom med tre andre av det motsatte kjønn. To fra sør-korea og ei fra England. Litt rart til tider, men det går greit.

Da jeg snakket med hosteleieren på telefonen lovet han meg at jobben min var timesbetalt. Dette fant jeg fort ut at ikke stemte, da jeg snakket med hun fra England. Hun hadde jobbet på samme farm som meg i en dag før hun sluttet. Jeg tenkte at ingenting kunne bli verre enn Bundaberg, så jeg møtte opp på jobb neste dag med et åpent sinn. Ingenting, verken sjef eller lønn kunne bli verre enn hva jeg opplevde i Bundaberg. Jobben første dag bestod av å plukke nektariner. førsteinntrykket av sjefen var ikke helt bra. Han vriket meget streng på at vi plukket de riktige nektarinene. Vi plukket etter farge og han ville ikke se noen umodne nektariner havne nedi bøtta. Etter en stund fant jeg fort ut at han bare måtte være slik for at vi ikke skulle plukke for mye feil . Jeg fikk høre at jeg var veldig god til å være nybgegynner. De neste dagene gikk jobben veldig greit. Det er tidlige morgener og lange dager, men jeg synes jobben er veldig grei. Jeg har funnet en god tone med sjefen. Han har et hissig temperament når det kommer til å plukke riktig frukt, samtidig som det går an å tulle med han. Den andre dagen hadde han tydeligvis stått opp på feil bein. Noe av det første han sa da vi så vidt hadde begynt å jobbe var ”If someone is picking any green fruit today I´m going to sack the person”. Sånn gikk han rundt å veste den første timen. Jeg måtte virkelig konsentrere meg for å holde meg alvorlig. Lønnen er ikke helt optimal, men allikevel en tredobling fra Bundaberg allikevel. Foreløpig har jeg det veldig greit på jobb. Lønnen dekker kost og losji samtidig som det er litt til overs, da er jeg fornøyd. Jeg har ikke akkurat råd til å gjøre noe annet heller for øyeblikket. Pengene fløy virkelig av sted langs østkysten. Planen er å være her frem til enten rett før eller rett etter jul , nyttår skal feires i Sydney. Til nå trives jeg veldig godt her. Har blitt kjent med en del fine folk. I går hadde vi en skikkelig grillings, anført av en liten kineser. Han hadde virkelig peiling på hvordan det skulle gjøres.

Stanthorpe liggersørvest fra Brisbane og er hele 1000 meter over havet. Dette gjør at det faktisk er litt kaldt her om morgenene. En kan ikke lenger gå konstant i shorts og t-skjorte. Det er ikke lengre fem minutter til nærmeste strand, som det har vært de siste tre månedene. Men faktisk litt fjell og skog rundt meg. Dette og temperaturen gjør at det minner meg om Norge, så jeg føler meg faktisk litt som hjemme her i Stanthorpe.

Ha en fin desember måned der hjemme!