Bondi Beach går mot slutten

Flybillett til Cairns er kjøpt og oppholdet her i Bondi Beach går mot slutten. Jeg reiser fredag 2. november. Der oppe skal jeg slappe litt av og ta dykkerlappen før jeg beveger meg nedover østkysten per buss. Selv om jeg ser frem til å reise videre, blir det trist å forlate Bondi. Jeg har tross alt fått et nettverk rundt meg, som absolutt vil savnes. Men jeg kommer garantert tilbake etter at østkysten er tilbakelagt. Jeg har ingen planer om hvor jeg skal stoppe eller hvor lenge jeg skal reise før jeg kommer tilbake til Bondi. Så vi får se hvor det bærer hen.. Det skal i hvert fall bli veldig spennende å reise helt på egenhånd. Jeg må innrømme at jeg er litt spent på hvordan det vil bli, men uansett kommer det til å bli en enorm opplevelse. Dersom det ikke svarer til forventningene eller ting går galt, er det bare til å komme seg tilbake til Bondi. Her er det nok av åpne dører som står åpne for meg frem til jeg finner meg et eget krypinn igjen.

De siste snaue ukene har det ikke blitt så mye surfing som det var i begynnelsen. Dette skyldes mye på grunn av forholdene. En annen grunn er fordi det er utrolig mange andre surfere i Bondi Beach. Dette gjør at folk krasjer i hverandre. Det siste jeg vil er å få et surfebrett i hodet i det jeg dukker opp av vannet. Det tilfellet har ikke skjedd meg enda, men den ene tyske kameraten min fikk et brett i hodet her om dagen. Sammenstøtet førte til en hoven og forslått nese samt et blåøye den neste uken.

Jeg har også sakt opp jobben nå. Siste skift er fredagen før jeg reiser. Jeg vil ha en uke i Sydney hvor jeg kan leke litt turist igjen. En friuke før jeg reiser skal bli deilig etter alle disse nattskiftene. I begynnelsen synes jeg det var helt perfekt å jobbe nattskift. Da hadde jeg hele dagen til fri disposisjon. Den siste uken har nattskiftene virkelig tatt på. Jeg har følt meg veldig trøtt og sliten i kroppen. Denne døgnrytmen tar virkelig på. Men, men nå er det bare noen få skift igjen så jeg klager ikke. Jeg er fortsatt veldig glad for at jeg har jobbet på Tea Gardens Hotel, som puben heter. Sjefene har vært veldig greie og kollegaene er helt fantastiske.

Folk flest er veldig hyggelige mot hverandre her. Når en møter hverandre er det alltid et håndtrykk eller klem og standardfrasen ”Hi, how are you?” Selv om det bare er godt ment, kan det bli litt slitsomt i lengden. Spesielt når en møter flere personer på en gang. Jeg prøver å variere så godt jeg kan mellom ”good”, ”I´m fine” og ”I`m all right”. Når en går fra hverandre er det også et håndtrykk eller en klem. Det er også veldig vanlig å takke bussjåføren for turen idet en går av bussen.

Til slutt vil jeg oppfordre dere til å legge inn en kommentar på innleggene mine. Kjekt å vite hvem som leser bloggen.