Hverdagen i Stanthorpe

Nå har jeg vært her i Stanthorpe i ca to uker. Jeg har kommet inn i en ny hverdag her nå. Jeg står opp klokken fire, er på jobb klokken fem og kommer hjem i tretiden. Etter jobb blir det mye kaffedriking sammen med James (han lille kineseren som jeg nevnte sist gang), litt handling og planlegging av Asiaturen. Det er veldig vanskelig å planlegge turen fordi det er så mye jeg har lyst til å rekke over på kort tid. Derfor kommer jeg ikke så langt hver gang jeg setter meg ned med lonely planet boka. Som sakt blir det mye kaffedrikking. James har en utrolig god oppskrift på hvit kaffe som jeg prøver nå og da. Vi lager som regel alltid middag sammen. Ikke feil å være på lag med en kineser når middag skal lages.

En av asiaterene som bor på rommet mitt flyttet ut her om dagen.Da jeg fikk høre at vi skulle få en erstatter håpet jeg i det minste på at det var en gutt. Det var det selvfølgelig ikke, så jeg deler fortsatt rom med tre jenter.

Det er utrolig mange asiatere her på hostellet. I matsalen har alle hver sitt skap hvor en oppbevarer tørrvarene sine. På min rad er det nesten bare asiatiske navn. ”Min”, ”Jun”, ”Im” og ”Yoon” er de som deler rad med meg.

Tidligere i uken fikk jeg meg en ny jobb. Jeg likte å jobbe på nektaring og ferskenfarmen, men lønnen var ikke bra nok ettersom vi gikk på akkordlønn. Jeg hadde det veldig kjekt sammen med kollegaene og sjefen. Vi plukket alle i par, så jeg plukket sammen med en franskmann. Vi hadde alltid gjettekonkurranse om hvor mange kasser med nektariner vi klarte å fylle opp. Sjefen var en skikkelig fining. Litt gal til tider der han gikk og hveste mens han mumlet at han skulle sparke noen. Nedenfor har du de hyppigste kommentarene han hadde i løpet av en dag.

- ”Watch the green ones!”

- ”Watch the soft ones!”

- ”I just want the real nice red ones”

- ”If they´re red you have to pick them”

- ”Whos bin is this?”

- ”Don´t leave too many behind!”

- ”You´re leaving too many behind”

- ”Who is picking theese?”

- ”remember to bring your ladder with you”

- ”Don´t go too geen!”

- ”I´m not the boss, I only work here”

- ”Someone can take my job!”

Chris som sjefen het var veldig lei av jobben sin og så virkelig frem til å slutte i jobben sin til nyttår. Han snakket alltid dritt om sjefen sin til oss om hvor kjiip han var med pengene. Den eneste grunnen til at han ikke hadde sluttet før var fordi han ville på en fallskjerm på rundt 40 000 kroner etter ti års tjeneste.

Da lønenn var for dprlig her måtte jeg finne meg en ny jobb. Jeg fikk snakket med eieren av hostellet som skulle se på saken. Neste dag kom han til meg og sa at det var en ledig stilling på en salatfarm. Han som hadde hatt jobben før meg hadde falt og skadet seg etter en fuktig bytur, så han kunne ikke jobbe lengre. Denne jobben er betalt per time og er veldig enkel og grei. Jeg vil påstå at jeg har den beste jobben på hele farmen (i mine øyne i hvert fall). Der hvor jeg jobber er det fire forskjellige jobber. En står bak på harvestmaskinen og lager esker som salathodene skal puttes opp i. Fem står ute på marken og kutter salathodene legger de opp på samlebåndet som går inn til harvesmaskinen. Der står det to klar til å putte de opp i de klargjorte pappeskene. Den siste jobben går ut på å stable de ferdige kassene på paller. Jeg er ansvarlig for å lage klar pappeskene, noe som er meget avslappende. Jeg har også ansvaret for å styre harvestmaskinen. Meget avslappende og grei jobb. Det eneste som er dumt er de tidlige morningene. Jeg må stå opp fire hver dag. De to siste dagene har jeg tatt plassen til kassestableren da den tidligere sluttet her om dagen. Dette er veldig tungt arbeid. Jeg merker godt at det er lenge siden, veldig lenge siden sist arenaøkt. Håper jeg slippet å gjøre dette mye lengre. Det positive er at det er meget god trening, men jeg foretrekker fremdeles å lage kassene. Folkene her på hostellet er veldig trivelige. Problemet er at engelsken hos dem stor del er så som så. Derfor blir det ikke så voldsomt lange samtaler med mange av dem. Jeg fikk snakket med en fra sørkorea. Han studerer turisme i hjemlandet og er her for å lære seg engelsk. Jeg spurte hvordan militærtjenesten var i sørkorea. Han kunne fortelle at det var to harde år, med de samme rutinene hver eneste dag. To år med hard disiplin, trening og fast struktur. Alle måtte skrive under på at de ga deres overordnede tillatelse til å bruke vold mot dem. Han kunne fortelle at det var mange som begikk selvmord under militærtjenesten. Militærtjenesten var noe alle måtte igjennom. Hvis en av medisinske årsaker ikke kunne gjennomføre den var en ikke ”mann” og var ikke godtatt i samfunnet. Jeg følte meg ikke helt komfortabel der jeg satt vel vitende om at jeg nyter et år i Australia og reiser rundt i verden i stedet for å tjene en militærtjeneste.

Jeg har bestemt meg for å feire jul her i Stanthorpe. Etter å ha feiret nyttår i Sydney drar jeg til Melbourne i en uke før jeg inntar Asia. Jeg gleder meg som en liten unge til å begynne og reise igjen.

Øystein