Laos - Saktegaaende baat, Luang prabang og Bursdag

Siden sist har jeg beveget meg sakte men sikkert til Luang Prabang, Laos. For aa komme dit tok jeg en saktegaaende baat fra grensen til Thailand. Paa veien ble jeg kjent med en gruppe aussier og etpar engelske. Vi har mer eller mindre holdt sammen siden vi traff hverandre paa grensen til Laos. Den saktegaaende baaten skulle over to dager ta oss til Luang prabang. Med livet som innsats kunne en alternativt velge aa bruke en speedboat. Det skulle visst ta seks timer (hvis en kom frem). Paa baaten slo vi I hjel tiden med aa spille kort. Etter hver t som vi spilte kom det flere og flere folk som ville vaere med. Etter aatte timer paa baaten kom vi frem til hvor vi skulle sove over for natten. Neste dag gikk vi ned til baaten litt tidlig for aa sikre oss greie plasser. Vi fikk de samme plassene som dagen foer. Ting tar tid her i Laos. Baaten forlot ikke kaien foer halvannen time etter at den skulle ha gaatt. Dagen foer maate vi vente paa maten i halvannen time foer den kom. Folk er generelt veldig avslappet i forhold til tid. Etter ti timer paa baaten kom vi omsider frem til Laung prabang. Jeg luftet at det var bursdagen min neste dag. Alle var veldig klare paa at den ikke skulle forbigaas i stillhet. Paa bursdagen min gikk vi alle sammen til en utrolig flott foss i et nasjonalparkomraade. Vi fikk ogsaa sett en tiger og noen bjoerner. Fra meg og tigeren skilte det kun et gjerde. Dersom jeg ville risikere fingrene mine, kunne jeg tatt paa den.
Da vi kom hjem igjen dro vi alle til en restaurant for en bedre middag. Vi var alle ganske leie av asiatisk mat saa jeg valgte at vi skulle gaa paa en pizzarestaurant. Mens vi spiste ble belysningen senket og kelneren kom ut med kake og lys mens alle sang bursdagssangen for meg. Det var utrolig goey. Alle barene her i byen stenges klokken halv tolv. Etter det er det visst ulovlig aa selge alkohol. Den eneste plassen en kan faa kjopt seg et glass her i byen er paa en bowlingklubb langt ute i ingenmannsland, eid av politiet. Vi fortsatte feiringen der. Da vi kom dit var det bare oss og noen lokale, men etterhvert kom det flere og flere turister inn. Kvelden var i hvertfall veldig vellykket.

Igaar bestemte jeg og de tre aussiene oss for aa dra videre til Hanoi. Vi krysser grensen over til Vietnam per fly senere idag.

Nytt nr!!

Som tidligere nevnt ble mobilen frastjaalet i Sydney. Dette er mitt nye nr:

+66 856 221 395

Thailand - Elefanter, trekking og tuk tuker

Jeg ankom Bangkok tidlig om morgenen 15.jan. Luftfuktigheten var betraktelig hoyere enn i Australia. Da jeg er vant med ”mykje sol og varme” skal nok det gaa fint. For aa faa mest mulig ut av dagen tok jeg bena fatt for aa se paa templene og buddhastatuene som visst nok skal vaere saa imponerende. For aa komme inn til selve bykjernen maate jeg ta en elvebaat. Det var en merkelig opplevelse aa vaere den eneste hvite blandt hundre andre thaier. Etter aa ha gaat av baaten ble jeg stoppet opp av en Tuk-tuk (en slags mopedtaxi). Han tilbydde seg aa kjoere rundt der jeg ville en hel dag for bare 20 Baht (rundt tre kroner). Det kunne jeg ikke si nei til. Vi gikk vtil noen av templene og statuene som var planlagt, men han stoppet ogsaa opp paa dressbutikker og smykkebutikker. Jeg tenkte ikke noe saerlig over det. En maa jo faa med seg en dressbutikk mens en er i Bangkok. Jeg kom i snakk med en kanadier som bodde i byen. Han kunne fortelle at tuk-tuk sjaafoeren bare var ute etter aa utnytte turistene. For hver dressbutikk og smykkebutikk de stoppet paa fikk de bensinkuponger. Da gikk det opp for meg hvorfor tuk-tuken heller kjorte meg til en dressbutikk naar jeg sa at jeg vill til et av hovedtemplene. Han unnskyldte seg med at omraadet rundt tempelet var stengt. Jeg folte meg ganske lurt der og da. Men da jeg kom tilbake til hostellet kunne de andre fortelle at de hadde gaat akkurat i den samme fella som meg. Jeg er ikke vant til at folk lyver til meg, saa hvordan kunne jeg vite at alt de sa bare var bullshit?

Uansett neste dag slo jeg meg sammen med et engelsk par og ei fra Kanada. Sammen er vi sterke. Vi ble lurt etpar ganger den dagen ogsaa, men vi fikk i hvertfall med oss hovedattraksjonene i Bangkok. Dessuten hadde vi elvecruise gjennom nabolagene i byen. Neste dag gikk jeg rundt i Chinatown. Jeg foelte ikke akkurat at aaret var 2008 naar jeg gikk rundt mellom husene. Jeg gikk blandt annet inn i en kamerabutikk. Der hadde de ikke engang digitale kameraer. I bakgatene ble oppvasken tatt for haand.

Etter tre intense dager med mye gaaing var jeg meget sliten i beina. Hva annet er vel ikke bedre enn en times skikkelig thai oljemassasje. Prisen var under femtilappen.

Samme kveld hadde jeg en merkelig opplevelse mens jeg satt i en tuk-tuk. I et lyskryss kikket jeg til hoyre. Der saa jeg rett paa en elefant. Senere paa kvleden saa jeg den samme elefanten vandre rundt i gata.

Etter tre netter i byen tok jeg nattoget opp nord til Chiang mai. Jeg forberedet meg paa en natt med lite sovn i et togsete. Mens jeg var i ferd med aa sovne kom det plutselig en mann bort til meg og spurte “make bed now?” Jeg visste ikke om det var drom eller virkelig, men fikk i hvertfall sakt “Yes, please”. Jeg sov godt den natten.

Etter fjorten timer paa toget kom jeg endelig til Chiang mai. denne byen stod i stor kontrast til Bangkok. Mye mer avslappet by, som ikke er saa preget av turisme. I hvertfall ikke paa samme maate som i Bangkok. Det staar ikke lenger helde tiden tuk-tuker langs gatene og spor om en vil ha en sightseentur. Jeg leide meg en moped forste dagen. Selv om trafikken i Chiang mai ikke er all verden, var jeg ganske redd mens jeg kjorte rundt. Han jeg leide mopeden av sa “break with the left hand first, many accidents”. Joda, jeg bremset med venstehaanda forst!

Trekkingturen var hovedattraksjonen i Chiang mai. I tre dager og to netter gikk vi rundt i fjellene i omraadet rundt her. Vi stoppet langs flere fosser for aa kjole oss ned. Om nettene bodde vi sammen med menneskene som bor i villagene i fjellene her. De er et eget folkeslag som snakker et eget spraak og har veldig lite konakt med omverdenen. De bodde i hus laget av bambus. Maten ble tilberedt paa baal. Vi fikk smake paa den lokale whiskyen som var laget av ris. Den smakte faktisk veldig bra. Foruten dette ridde vi paa elefanter og raftet nedover en elv paa en bambusflaate.

Bangkok og Chiang mai har vaert en fantastisk opplevelse. Imorgen reiser jeg videre til Laos.

P.S: Mobilen ble stjaalet i Bangkok. Saa eventuelle henvendelser maa skje per mail.

Melbourne

Som planlagt tok jeg og Erin en biltur langs Great Ocean Road. Det var en vannvittig tur med en meget mektig natur. Hovedattraksjonene var ”The Twelve Apostles”. Som en kan se på bildet har bølgene formet ut tolv ”øyer”. Faktisk er det bare elleve igjen nå, da den ene kollapset for en stund siden. Det var også noen flotte fossefall som var verdt å se. Vannet der var veldig kaldt, men friskt. Vi gikk også igjennom et par reinskoger. Etter en tre dager hadde vi sett hva som var verdt å se, så vi dro til hennes hus i Melbourne. Neste dag hadde vi sightseen i byen. Vi tok heisen opp i verdens høyeste boligblokk som var plassert midt i sentrum. Heisen stoppet ikke før en så to åttetall på skjermen. Utsikten var helt enorm. Jeg visste Melbourne var stor, men dette var ikke i nærheten av hva jeg hadde forestilt meg. Mens jeg stod der oppe prøvde jeg å tenke hvor mange ganger Stavanger ville passe inn i denne byen. Det var som å prøve og telle stjerner. Etter en høy opplevelse, hadde vi en tur i en enorm bypark. Staten Victoria som Melbourne ligger i lider av tørke. Det er store restriksjoner på bruken av vannet her. For øyeblikket er de på fjerde av fem stadium. Det er veldig ille. For eksempel kan de ikke vanne plenen eller vaske bilen. Sportsarenaer blir ikke vannet og alle vannfontener i byen er blitt skrudd av.

Vi tok også en tur opp til et utsiktspunkt, som hadde skue over hele byen. Dette gjorde vi når mørket hadde falt på for å se alle lysene. Det var utrolig flott.

Melbourne var en veldig fin by. Veldig annerledes til Sydney, selv om den var større var den mer avslappende. Favoritten er fremdeles hjembyen Sydney. Nå skal jeg tilbringe fem netter der før Asia. Jeg skal faktisk bo hos til en tidligere kollega. Han har ikke flyttet hjemmefra enda, så jeg skal bo sammen med familien hans.

Romjul og nyttår i OZ

Byron Bay - Sol og strand

Det var deilig å komme ut til kysten igjen. Jeg hadde ikke sett saltvann på over en måned. Byron bay er et koselig lite tettsted med en utrolig flott natur i området rundt. Jeg ankom i nitiden på kvelden første dagen. Jeg bare satt og snakket med noen svensker og noen engelskmenn på rommet. Dagen etter gikk jeg rett ned på stranden for å slappe litt av og surfe. Forholdene var så som så, men jeg fikk i hvert fall koblet litt av på stranden alene. Jeg tok også en tur opp til ett flott utsiktspunkt over hele Byron Bay. Da jeg kom hjem fra turen kom jeg i snakk med ei fransk jente i en ryggsekkbutikk. Det viste seg at vi bodde på samme hostel. Jeg fortale om den flotte turen jeg nettopp hadde kommet tilbake fra. Hun ble veldig engasjert og lurte på om jeg ikke kunne ta henne med. Det kunne jeg jo ikke si nei til så jeg tok en tur nummer to opp til utsiktspunktet. Dagen etter var det samme opplegget, bare strandliv oog chilling. Om kvelden snakket jeg lenge med en engelsk fyr som hadde reist gjennom alle de landene jeg snart skal reise gjennom (Thailand, Laos, Vietnam og Kambodsja). Han hadde en rekke tips om hva jeg måtte gjøre og ikke gjøre. Han hadde brukt over seks mnd på hele turen, så han kjente området veldig godt. Sammen sydde vi sammen en meget interessant reiserute. Jeg sa hva jeg ville gjøre og han sa hva jeg burde besøke og hva jeg kunne droppe. Han fortalte også hva jeg måtte kjøpte av medisiner og utstyr før avreise. En bør virkelig passe seg for å bli syk i disse landene, spesielt Laos. Blir en syk der er det bedre å pleie seg selv enn å dra på sykehus. Derfor må en være godt rustet før en drar, ble jeg fortalt.

Byron bay ble et slags mellomstopp før Sydney hvor jeg bare gjorde noe helt annet etter å ha vært langt ute i ”gokk” for en såpass lang stund. Turen hjem fra Sydney kunne vært bedre. Bussen var selvfølgelig helt full, så jeg fikk ikke to seter for meg selv som jeg vanligvis har hatt. Etter tretten time på bussen over natten uten noe særlig søvn kom jeg endelig tilbake til Sydney. Det føltes som å være hjemme igjen. Jeg gikk ganske kjapt til Tea Gardens hotell hvor jeg jobbet før jeg dro. Det var utrolig gøy å treffe på de gamle kollegaene. Noen hadde selvfølgelig sluttet og det var en del nye, men den harde kjernen var der fortsatt.

Nyttår i Sydney

Det eneste målet jeg hadde for årets nyttår var å se fyrverkeriet fra Harbour bridge. Det så mørkt ut en stund for de som jeg kunne feire nyttår med skulle enten på en konsert i Bondi Beach eller på en privat feiring som ikke hadde noe god utsikt over fyrverkeriet og byen. Jeg kunne ikke henge nede med operahuset alene heller. Heldigvis traff jeg på en som jeg hadde litt kontakt med før jeg dro fra Sydney. Jeg var hjertelig velkommen i hans selskap. Han skulle først til faren som er midt i Sydney for å se det fyrverkeriet som begynte klokken ni. Etterpå skulle han til moren som bodde på en høyde med en fantastisk utsikt over hele byen og Harbour bridge. Det kunne jeg ikke si nei til. Dessuten ble søsteren og kjæresten og en svensk venninne også med. Hos faren fikk vi mat og vin. Det var visst bare hyggelig å få besøk av en nordmann til på nyttår. Utsikten var veldig bra. I ellevetiden gikk hele følget til moren. Dette huset var enormt, som et slått med svømmebasseng, stor balkong og takterrasse. I tillegg hadde en utsikt over hele byen. Fyrverkeriet var helt fantastisk å se på. Alle guttene hadde hver sin sigar og champagneglass mens rakettene ble avfyrt. Kvelden som en stund så mørk ut endte med stor suksess.
Første nyttårsdag fortsetter nyttårsfeiringen i Australia. Allerede klokken ni, en time før Tea Gardens hotel åpnet var det en lang kø utenfor. Folk skulle inn å fortsette festen. Ingen av dem hadde gått hjem for å skifte eller få seg noe søvn. Første nyttårsdag er den travleste dagen i året. Hele personalet må jobbe den dagen og enda er det altfor mye å gjøre. I tolvtiden gikk jeg innom for å sjekke om det virkelig stemte at det var så travelt. Det gjorde det. det var en helt syk opplevelse å gå mellom alle folkene (så sant det gikk an). Øynene deres var på halv åtte. Det var ikke bare koffein som gjorde at de fortsatt var våkne for å si det sånn. Jeg gikk til sjefen min og spurte om jeg kunne jobbe noen timer, bare for opplevelsen. Jeg ble mottatt som en helt både at sjefene og resten av kollegaene. Jeg har aldri hatt det så gøy når jeg har jobbet der før. Etter fire timer dro jeg til en pub med noen kollegaer. Senere på kvelden gikk jeg innom for å sjekke stemningen. Da kunne jeg fortsatt se de samme folkene der stå med ølglasset i hånden. Som tidligere nevnt er dette en pub hvor kundene for det meste er irske. De kan umulig ha mye lever igjen.

Nå er jeg på vei til Melbourne for en uke. Der skal møte ei jeg traff i Cairns. Hun ville vise meg ”Great Ocean Road”, som er en bilvei langs kysten vestover fra Melbourne. Det skal visst være en veldig fin tur. Satser på å få tatt noen flotte bilder derfra.