Byron Bay - Sol og strand
Det var deilig å komme ut til kysten igjen. Jeg hadde ikke sett saltvann på over en måned. Byron bay er et koselig lite tettsted med en utrolig flott natur i området rundt. Jeg ankom i nitiden på kvelden første dagen. Jeg bare satt og snakket med noen svensker og noen engelskmenn på rommet. Dagen etter gikk jeg rett ned på stranden for å slappe litt av og surfe. Forholdene var så som så, men jeg fikk i hvert fall koblet litt av på stranden alene. Jeg tok også en tur opp til ett flott utsiktspunkt over hele Byron Bay. Da jeg kom hjem fra turen kom jeg i snakk med ei fransk jente i en ryggsekkbutikk. Det viste seg at vi bodde på samme hostel. Jeg fortale om den flotte turen jeg nettopp hadde kommet tilbake fra. Hun ble veldig engasjert og lurte på om jeg ikke kunne ta henne med. Det kunne jeg jo ikke si nei til så jeg tok en tur nummer to opp til utsiktspunktet. Dagen etter var det samme opplegget, bare strandliv oog chilling. Om kvelden snakket jeg lenge med en engelsk fyr som hadde reist gjennom alle de landene jeg snart skal reise gjennom (Thailand, Laos, Vietnam og Kambodsja). Han ha
dde en rekke tips om hva jeg måtte gjøre og ikke gjøre. Han hadde brukt over seks mnd på hele turen, så han kjente området veldig godt. Sammen sydde vi sammen en meget interessant reiserute. Jeg sa hva jeg ville gjøre og han sa hva jeg burde besøke og hva jeg kunne droppe. Han fortalte også hva jeg måtte kjøpte av medisiner og utstyr før avreise. En bør virkelig passe seg for å bli syk i disse landene, spesielt Laos. Blir en syk der er det bedre å pleie seg selv enn å dra på sykehus. Derfor må en være godt rustet før en drar, ble jeg fortalt.Byron bay ble et slags mellomstopp før Sydney hvor jeg bare gjorde noe helt annet etter å ha vært langt ute i ”gokk” for en såpass lang stund. Turen hjem fra Sydney kunne vært bedre.
Bussen var selvfølgelig helt full, så jeg fikk ikke to seter for meg selv som jeg vanligvis har hatt. Etter tretten time på bussen over natten uten noe særlig søvn kom jeg endelig tilbake til Sydney. Det føltes som å være hjemme igjen. Jeg gikk ganske kjapt til Tea Gardens hotell hvor jeg jobbet før jeg dro. Det var utrolig gøy å treffe på de gamle kollegaene. Noen hadde selvfølgelig sluttet og det var en del nye, men den harde kjernen var der fortsatt. Nyttår i Sydney
Det eneste målet jeg hadde for årets nyttår var å se fyrverkeriet fra Harbour bridge. Det så mørkt ut en stund for de som jeg kunne feire nyttår med skulle enten på en konsert i Bondi Beach eller på en privat feiring som ikke hadde noe god utsikt over fyrverkeriet og byen. Jeg kunne ikke henge nede med operahuset alene heller. Heldigvis traff jeg på en som jeg hadde litt kontakt med før jeg dro fra Sydney. Jeg var hjertelig velkommen i hans selskap. Han skulle først til faren som er midt i Sydney for å se det fyrverkeriet som begynte klokken ni. Etterpå skulle han til moren som bodde på en høyde med en fantastisk utsikt over hele byen og Harbour bridge. Det kunne jeg ikke si nei til. Dessuten ble søsteren og kjæresten og en svensk venninne også med. Hos faren fikk vi mat og vin. Det var visst bare hyggelig å få besøk av en nordmann til på nyttår. Utsikten var veldig bra. I ellevetiden gikk hele følget til moren. Dette huset var enormt, som et slått med svømmebasseng, stor balkong og takterrasse. I tillegg hadde en utsikt over hele byen. Fyrverkeriet var helt fantastisk å se på. Alle guttene hadde hver sin sigar og champagneglass mens rakettene ble avfyrt. Kvelden som en stund så mørk ut endte med stor suksess.
Første nyttårsdag fortsetter nyttårsfeiringen i Australia. Allerede klokken ni, en time før Tea Gardens hotel åpnet var det en lang kø utenfor. Folk skulle inn å fortsette festen. Ingen av dem hadde gått hjem for å skifte eller få seg noe søvn. Første nyttårsdag er den travleste dagen i året. Hele personalet må jobbe den dagen og enda er det altfor mye å gjøre. I tolvtiden gikk jeg innom for å sjekke om det virkelig stemte at det var så travelt. Det gjorde det. det var en helt syk opplevelse å gå mellom alle folkene (så sant det gikk an). Øynene deres var på halv åtte. Det var ikke bare koffein som gjorde at de fortsatt var våkne for å si det sånn. Jeg gikk til sjefen min og spurte om jeg kunne jobbe noen timer, bare for opplevelsen. Jeg ble mottatt som en helt både at sjefene og resten av kollegaene. Jeg har aldri hatt det så gøy når jeg har jobbet der før. Etter fire timer dro jeg til en pub med noen kollegaer. Senere på kvelden gikk jeg innom for å sjekke stemningen. Da kunne jeg fortsatt se de samme folkene der stå med ølglasset i hånden. Som tidligere nevnt er dette en pub hvor kundene for det meste er irske. De kan umulig ha mye lever igjen.
Nå er jeg på vei til Melbourne for en uke. Der skal møte ei jeg traff i Cairns. Hun ville vise meg ”Great Ocean Road”, som er en bilvei langs kysten vestover fra Melbourne. Det skal visst være en veldig fin tur. Satser på å få tatt noen flotte bilder derfra.
Det eneste målet jeg hadde for årets nyttår var å se fyrverkeriet fra Harbour bridge. Det så mørkt ut en stund for de som jeg kunne feire nyttår med skulle enten på en konsert i Bondi Beach eller på en privat feiring som ikke hadde noe god utsikt over fyrverkeriet og byen. Jeg kunne ikke henge nede med operahuset alene heller. Heldigvis traff jeg på en som jeg hadde litt kontakt med før jeg dro fra Sydney. Jeg var hjertelig velkommen i hans selskap. Han skulle først til faren som er midt i Sydney for å se det fyrverkeriet som begynte klokken ni. Etterpå skulle han til moren som bodde på en høyde med en fantastisk utsikt over hele byen og Harbour bridge. Det kunne jeg ikke si nei til. Dessuten ble søsteren og kjæresten og en svensk venninne også med. Hos faren fikk vi mat og vin. Det var visst bare hyggelig å få besøk av en nordmann til på nyttår. Utsikten var veldig bra. I ellevetiden gikk hele følget til moren. Dette huset var enormt, som et slått med svømmebasseng, stor balkong og takterrasse. I tillegg hadde en utsikt over hele byen. Fyrverkeriet var helt fantastisk å se på. Alle guttene hadde hver sin sigar og champagneglass mens rakettene ble avfyrt. Kvelden som en stund så mørk ut endte med stor suksess.
Første nyttårsdag fortsetter nyttårsfeiringen i Australia. Allerede klokken ni, en time før Tea Gardens hotel åpnet var det en lang kø utenfor. Folk skulle inn å fortsette festen. Ingen av dem hadde gått hjem for å skifte eller få seg noe søvn. Første nyttårsdag er den travleste dagen i året. Hele personalet må jobbe den dagen og enda er det altfor mye å gjøre. I tolvtiden gikk jeg innom for å sjekke om det virkelig stemte at det var så travelt. Det gjorde det. det var en helt syk opplevelse å gå mellom alle folkene (så sant det gikk an). Øynene deres var på halv åtte. Det var ikke bare koffein som gjorde at de fortsatt var våkne for å si det sånn. Jeg gikk til sjefen min og spurte om jeg kunne jobbe noen timer, bare for opplevelsen. Jeg ble mottatt som en helt både at sjefene og resten av kollegaene. Jeg har aldri hatt det så gøy når jeg har jobbet der før. Etter fire timer dro jeg til en pub med noen kollegaer. Senere på kvelden gikk jeg innom for å sjekke stemningen. Da kunne jeg fortsatt se de samme folkene der stå med ølglasset i hånden. Som tidligere nevnt er dette en pub hvor kundene for det meste er irske. De kan umulig ha mye lever igjen.
Nå er jeg på vei til Melbourne for en uke. Der skal møte ei jeg traff i Cairns. Hun ville vise meg ”Great Ocean Road”, som er en bilvei langs kysten vestover fra Melbourne. Det skal visst være en veldig fin tur. Satser på å få tatt noen flotte bilder derfra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar