Saigon - museum, tyv og nyttaar

Vi ankom Saigon med nattoget fra Nha Trang paa morgenkvisten 4 februar. Vi sjekkety inn paa et flott hotell i backpackeromraadet i byen. Vi gikk rett til et museum om som omhandlet Vietnamkrigen. Det var mye gjentakelser av hva en allerede visste fra foer. Vi fikk se noen veldig sterke av ofre fra denne brutale krigen. Ellers saa valset vi litt rundt i gatene for aa se hvordan Saigon var. Denne byen har kommet mye lengre enn hva Hanoi gjoer. Det virker ikke saa fattig naar en ser paa bygningene. Gatene er generelt mye stoerre her i soer. Det er hoeye bygninger over alt. Det var et mer sjeldent syn i Hanoi. Det er fortsatt uendelig mange motorsykler her, men de benytter ikke hornene sine saa hyppig som i nord. Her i Saigon kan en fint bo i 3-4 dager foer en har faat nok. I Hanoi var det nok med to netter.
Neste dag tok vi turen ut til Cu Chi omraadet som ligger en times kjoeretur utenfor byen. Her fikk vi se tunellene som Vietnamserne brukte til aa gjemme seg i fra fienden under krigen. Tunnellene teller tilsammen 200km under jorden i dette omraadet. Vi fikk proeve aa gaa i dem en kunne ikke gaa oppreist i det hele tatt. Hoeyden var rundt en meter hvor vi gikk. Andre plasser var det bare barn som kunne krype gjennom. Bredden var ikke mer enn at du passet greit inn med gjerne femten cm paa hver av sidene. Jeg ville aldri ha vaert en amerikansk soldat der nede. Det fantes ikke kart over tunellene vietnameserne kjente dem ut og inn i motsetning til fienden. Vi fikk ogsaa se noen grusomme feller som ble brukt til aa enten drepe eller skade fienden. Vi fikk ogsaa skyte med en AK-47 paa eget ansvar og motat vi kjoepte patroner.
Da jeg kom hjem fra denne turen gikk jeg inn paa en av pcene paa hotellet. Jeg ville sjekke nettbanken. Saa jeg laa lommeboka paa pulten. Da jeg forlot pcen en halvtime senere glemte jeg lommeboka. Jeg merket at jeg ikke lenger hadde den en halvtime senere. Jeg sprang ned til pcen for aa se om den fortsatt var der. Det var den ikke. Jeg gikk foerst til resepsjonen faar aa hoerre noen hadde levert den inn. det var letter sakt enn gjort. Resepsjonisten visste ikke hva en "wallet" var. Jeg proevde aa forklare hav det var, men han var helt blank. Jeg gikk opp til romkameraten min Michael og fortalte hva som hadde hendt. Han kom ned til resepsjonen for aa vise hva en "wallet" var. Foerst naa forstod resepsjonisten hva som hadde hendt, men han hadde ikke faat noe levert inn. Michael hadde vaert i akkurat samme situsasjon for et aar siden i Thailand saa han saa akkurat hva jeg maate gjoere og hvordan jeg kunne faa penger tilsendt. Han hadde vaert helt alene da det skjedde. Han maate tigge penger paa gata for aa faa penger til internett og telefon til aa sperre kortene sine og faa penger tilsendt. Heldigvis var det ikke saa krise i mitt tilfelle. Men jeg maate fremdeles sperre skandiabankenkortet mitt. Jeg maate ogsaa faa et noedkort tilsendt til Saigon. For aa faa ordnet det maate jeg ringe VISA international. De kunne Lage et nytt kort i Singapore og jeg kunne faa det tilsendt til hotellet innen tre dager. Jeg bestilte et nytt kort. Da jeg vaaknet neste dag kom jeg paa at det kanskje kunne vare overvaakningskameraer som hadde fanget opp tyven. Det var det. Kameravinkelen var perfekt til aa se hva som hadde skjedd. Jeg fikk spilt av videoen og saa at han som hadde tatt den var en som hadde sittet paa pcen hversidne av meg dagen foer. Dette var en eldre europeisk mann paa 60 aar som reiste alene. Jeg viste videoen til eieren av hotellet og resepsjonisten. Han ble veldig ivrig og sa at han satt i lobbyen. Jeg gikk med en gang bort til han og forklarte hva som hadde skjedd og spurte om han visste noe om saken. Det sa han nei til. Jeg sa at jeg hadde noe jeg ville vise han, videoen. Jeg spurte om han kunne bekrefte om det var han. Etter flere gjentakelser sa han til slutt ja. selv om vi alle visste at det var han ville jeg bare at han skulle innroemme at det var han foran meg, resepsjonisten, eieren og noen andre gjester som var tilstede. Han ga fort lommeboka tilbake med alt utenom pengene i behold. Etter aa ha skjelt han ut for gjerningen sa han at han ville inn paa et lukket rom. Saa vi gikk inn paa et rom, han ville ha resepsjonisten til stede. Noe jeg ikke nektet. Jeg sa at jeg ville ha alle kostnadene som tyveriet hadde foert til inkludert at jeg fikk pengene som var i lommeboka fra foer. Jeg la frem en veldig fair sum rundt 500 kroner. Han kunne enten velge mellom ette eller at jeg sendte videoen sammen med hans personalia til politiet i Saigon. I ettertid forstod jeg at jeg kunne krevd my mer av han. Hvem vil vel sitte i fengesel i Saigon, naar en kan betale segut fra det. Etterhvert som vi snakket, hoertes aksenten hans ut som om han var fra skandinavia etter aa ha hoert veldig noeye etter hvor aksenten var fra forstod jeg at han var fra Norge. Jeg begynte plutselig aa snakke norsk til han. "Du er fra Norge" sa jeg. " I dont understand what you are talkning about" sa han. Jeg sa at jeg visste han var fra Norge, men gadd ikke aa bruke mer tid paa det og fortsatte samtalen paa engelsk. Han kom opp med at vi kunne moetes paa midten. Jeg svarte at han enten maate innfri mitt krav eller saa gikk jeg til politiet. Det var en stund jeg virkelig ville bare droppe hele greiene og ringe politiet. Jeg fortalte han om fengselsforholdene i Asia og at han lett kunne havne der. Resepsjonisten sa at han kunne faa mye problemer etter en slik episode. Han provede aa unnskylde seg med at han ikke hadde saa mye penger. "BULLSHIT" sa jeg. Dersom en er norsk og reiser til Saigon har en nok penger til aa betale 500 kroner. Det var tydelig at han ikke forstod hvilken situasjon han var i. Jeg gikk ned til resepsjonen og krvede aa faa se passet hans for aa bekrefte at han var fra Norge. Jeg aapnet passet, men fikk bare med meg at han var fra Soegne ikke noe navn foer de tok det fra meg. Jeg gikk inn i rommet igjen og startet innkomsten med
"Javel, saa du er fra Soegne". Foerst da begynte han aa snakke norsk. Etter mye frem og tilbake fikk jeg pengene. Han ville at jeg skulle signere et papir paa at jeg hadde mottatt pengene. ""Jeg signerer ikke noen ting!" sa jeg. I tillegg krevde jeg at han forlot hotellet innen ti minutter. Han tryglet om aa faa vare der en natt til, men da sa jeg at han bare kunne ta pengene tilbake og at jeg gikk til politiet. "Ingen vil ha en tyv paa hotellet sitt. Du er ikke oensket her. Pakk sakene dine og kom deg vekk herfra. La oss vare i fred," sa jeg. Etter litt om og men gikk han tilsutt med paa det kravet ogsaa. Han spurte om hva som ville skje dersom vi moettes paa gata. Jeg ga han ikke et svar paa det spoersmaalet.
Jeg sperret ikke sparebank 1 kortet mitt, da det ikke er noe penger paa det kortet. I tillegg har jeg et australsk kort som en ikke kan bruke uten en vet koden. Daa jeg fikk disse korten igjen trenger jeg ikke lengre et noedkort tilsendt fra Singapore.
Paa kvelden feiret vi kinesisk nyttaar som er veldig stort her i Vietnam. Alle gaar rundt og sier "Happy new year" mens de smiler til deg. Vi saa fyrverkeriet fra taket paa hotellet. det hadde utsikt over hele byen. Idag skilte jeg lag med de australske. De maa vaere i Bangkok den 11 feb, saa de har liten tid paa seg. Jeg skal foerst gjoere meg ferdig med Vietnam foer jeg drar til Kambodsja foer jeg inntar Thailand igjen. Jeg drar paa en guidet tur her i soer Vietnam imorgen. Kambodsja blir under mine foetter om tre dager.