Blue Mountains

En del av pakken jeg kjøpte av Kilroy travels inneholdt en tur til Blue Mountains. Dette er et frodig område som ligger halvannen time utenfor Sydney. Linn og meg måtte stå opp halv seks for å rekke og være i byen til 0700. Været så ut til å bli meget bra, det ble det. Til sammen var vi 20 stk som dro av gårde per buss. Fire av dem var faktisk norske. To eldre par riktig nok, men alltids kjekt med norske. Guiden viste en enorm entusiasme for jobben sin. Hun gjorde alt hun kunne for å få alle til og trives. Første stopp var i en dyrehage. Der så vi kenguruer, koalaer, struts, pingviner, dingoer, en krokodille etc.
Neste stopp var ved en et lite vann, en såkalt billabong. Her spiste vi en fantastisk lunsj som guiden hadde laget til oss. Dessverre hadde jeg ikke med badebuksen, så det ble ikke noen dukkert på meg. Guiden fant også noen fargede steiner som hun brukte til å tatovere de som hadde lyst med forskjellige motiver. Jeg fikk et salamanderlignende dyr på armen.
Etter lunsj kjørte vi litt videre til et utsiktspunkt over hele Blue Mountains. Vi fikk også se en grotte som urbefolkningen tidligere hadde bodd i.
Siste stopp var et annet utsiktspunkt over Blue Mountains. Grunnen til at det heter Blue Mountains er bladene på trærne. Når solen skinner gjennom dem, ser det ut som om de er blå. Denne dagen var selvfølgelig en dårlig dag for å se dette fenomenet, men vanligvis skulle de visst se blå ut. Vi avsluttet med å gå ned en meget bratt fjellside for så å ta en slags togbane opp igjen. Det var først da en kunne se hvor bratt det var. De svarte løypene i alpene var ingenting i forhold. For å avslutte dagen tok vi en drink sammen da vi kom tilbake til Sydney.

De siste dagene har været vært helt fantastisk fint. Strandliv og surfing er helt maks! Solen varmer godt og jeg må begynne å smøre meg fra nå av. Surfingen krever mye energi. Jeg er konstant sulten og tigger ofte mat av andre. Men det er slik det er her i Bondi. Man tar og gir både mat og husly til hverandre.

Den nye hverdagen

Den siste uken har det ikke skjedd all verden her i Bondi Beach. Jeg har jobbet hver dag, det vil si hver kveld. På fredag begynte en av stamgjestene å grine i armene mine. Litt mye alkohol, kvinne 50+ og sangen ”tears in heaven” ble rett og slett litt for mye. Som jeg tidligere har nevnt er dette en irsk pub. Den irske aksenten er jammen ikke lett og forstå. Så når de spør om ting med en vanskelig aksent, litt sløvnete uttale og full musikk i bakgrunnen er det ikke alltid like lett å få med seg hva de sier. Som regel går det greit etter et par gjentakelser. Da jeg jobber til 0400 om natten sover jeg som regel til tolv. Hvis bølgene tillater det, står surfing på programmet. Jeg har forbedret meg den siste uken, nå klarer jeg å stå på brettet. Dessverre er det ikke hver dag bølgene er gode. Det blåser ofte en del her, da er det ikke lett å surfe for nybegynnere. Tidligere i uken tok vi en tur inn til Sydney for å bestille en utflukt i neste uke. Jeg hadde ikke vært i byen på to uker, så det var kjekt å være tilbake i gamle trakter.
Nå har jeg vært her i drøye tre uker og jeg føler jeg har funnet min plass her i Bondi. Det er først nå når hverdagen kommer at en virkelig merker forskjellen det nye og gamle livet. Før gikk hverdagen ut på å være på skolen og gå på trening om ettermiddagen. Når helgen kom var det avkobling med fotballkamp og en bytur med vennene. Nå er det ingen faste rammer å forholde seg til (utenom jobben). Jeg vet aldri hvilken dag det er. En merker ikke forskjell på en tirsdag og en lørdag. Det er først nå en merker hva en savner fra den gamle hverdagen. Fotballkamp om lørdagene og søndagene med kompisene savnes dypt. Heldigvis får jeg med meg United – Chelsea på søndag. Men det å sitte alene og se på kampen kan ikke måles med Bishop Lie.

Dagene går…

Ja, nå har jeg vært her i drøye to uker. Tidligere i uken kjøpte jeg meg en våtdrakt. En såkalt ”springsuit”. Det vil si at den har korte armer og ben. Det er ikke helt sesong for en slik drakt enda, men siden det bare blir varmere og varmere valgte jeg denne typen. Kostet ikke mer enn en halv tusenlapp. Nå som både våtdrakt og brett var i boks var det bare å begynne surfingen. Juan lærte meg de grunnleggende prinsippene før jeg hoppet ut i det. Jeg var forberedt på at det ville bli vanskelig, og det ble det. Til nå har jeg bare surfet (eller i hvert fall prøvd) tre ganger, men har enda ikke klart å stå oppå brettet. Allikevel merker jeg fremgang for hver gang, og da jeg skal være her såpass lenge har jeg ingen hast.
På jobben går det veldig greit. Kollegaene er veldig kjekke. Kundene er fortsatt i godt humør, og jeg får alltid høre en del historier og sterke meninger. I går var det en som kom bort til meg og mente at en dame i lokalet var en heks. En annen mann, som det viste seg skulle være fra Finland, mente at han hadde laget broen som går over Lysefjorden.
Neste uke skal jeg jobbe nærmere 40 timer. Alle vaktene er fra 1800 eller 2100 til 0400. Ikke helt hva jeg er vant med, men da har jeg i hvert fall hele dagen til surfing og andre gjøremål.

Nye folk, fine folk

Sist uke arrangerte de brasilianske i leiligheten et barbequeparty. Gjestene var for det meste fra Brasil, noe partyet bar preg av. De hadde med seg trommer, så etter hvert begynte de å synge og danse samba. Det var skikkelig morsomt å se på. De viste en enorm entusiasme og glød over det de gjorde. På partyet ble jeg også kjent med en fra Venezuela. En skikkelig livsnyter på 28 år med mastergrad i business. Han hadde likevel ikke noen planer om å finne seg en skikkelig jobb med det første. Hver lørdag spilte han fotball med noen kamerater noe han også ville ha med meg på. Jeg har spilt mange fotballkamper opp igjennom, men dette er en av få jeg kommer til å huske veldig lenge. Selv om det bare var løkkefotball, var det noe helt spesielt å spille med folk fra forskjellige land over hele verden.
Juan fra Venezuela sa også at jeg bare måtte benytte meg av et surfebrett han hadde stående i leiligheten. Han ville gjerne lære meg de grunnleggende grepene, så nå må jeg bare skaffe meg en våtdrakt.
Folkene i leiligheten er veldig koselige og vi kommer veldig godt over ens med alle. Dersom en lager middag er det bare å spørre om og få litt dersom en er sulten. Når venner av de andre kommer på besøk håndhilser de og slår alltid av en liten prat.

Jobb er i boks

Jeg hadde et mål om å skaffe meg jobb og leilighet innen en uke. Det har jeg klart med god margin. Jeg leverte inn litt flere CV-er i Bondi Junction i dag. Allerede etter noen timer ble jeg ringt opp av manageren på en bar.. Han ville ha meg på trail (prøvejobbing som fungerer som et jobbintervju) allerede samme kveld. Jeg møtte opp klokken ni som planlagt. Der ble jeg møtt av en veldig trivelig gjeng. 70 % av de ansatte var fra Sverige eller Norge. Jobben bestod av å fungere som en ryddegutt. Ta inn glass fra bordene, sette dem i oppvaskmaskinen, fylle på flasker i kjøleskapet og annet forefallende arbeid. Tempoet var meget høyt. Det var alltid noe å gjøre. Jeg kom raskt inn i arbeidsoppgavene. De ansatte var veldig behjelpelige dersom det var noe jeg lurte på. Kundene på denne baren er rundt 30 år og de fleste kommer faktisk fra Irland. Sjefen kunne ikke fortelle meg hvorfor, men slik var det. Kundene var også veldig hyggelige mot meg. Smilene satt løst og en del kom med noen fine kommentarer. Det var til og med en dame som begynte å synge til meg ved et par anledninger.
Etter å ha jobbet i tre timer. Snakket jeg med sjefen og han sa at han ville ha meg. Neste ukes jobbliste var allerede satt opp, så jeg kommer ikke til å jobbe noe da, med mindre noen blir syke. Men neste uke etter der igjen, skulle jeg bli satt opp. Da jeg har fri hele neste uke kommer jeg til å ringe til et DVD firma. De tilbyr jobber som går utpå å pakke DVD-er. En typisk samlebåndsjobb, men det var visst gode penger å tjene. Dessuten er jeg veldig gira på å få litt penger. Dersom forholdene tillater det, satser jeg på og jobbe der når jeg ikke jobber i baren.

Responsible Service of Alcohol

Som tidligere nevnt, må en ha et slikt kurs for å kunne jobbe steder hvor de serverer alkohol. Dette kurset tok både Camilla, Linn og jeg i dag. Det var faktisk helt ok å være tilbake på skolebenken igjen (har muligens en sammenheng med at det kun var for én dag). Kursholderen var dyktig og hadde tydeligvis gjort dette før. Formålet med kurset var å lære om hvordan alkohol påvirker kroppen din, hvilke rettigheter og regler en som selger alkohol har. På slutten hadde vi en prøve, som jeg tror er vanskeligere å stryke enn og stå på. Kursholderen sporet også av med å fortelle forskjellige ting om Australia. Blant annet fortalte han at denne staten som Sydney hører til (New South Wales) er like stor som frankrike. Hele landet er like stort som Nord-Amerika, men har bare 21 millioner innbyggere mot USAs 300 millioner. På veien hjem stoppet jeg i Bondi Junction (en bydel hversiden av Bondi Beach) for å levere noen CV-er på noen barer. På den ene baren slo jeg meg ned med en kald pils og fotballkamp. Det var utrolig deilig å koble helt av alene etter en uke med lite søvn og på agendaen.

Leilighet er i boks

I går kom Linn. Målet for dagen var å finne oss et sted å bo i Bondi Beach. Dette ligger en halvtimes busstur utenfor Sydney. Det hadde blitt litt stressende å bo i en så stor by som Sydney over lengre tid. Vi ringte på en del leiligheter som vi fant på internett. Bare en av dem hadde fortsatt ledig rom, så vi satset alt på at vi var fornøyde etter visningen. Før vi gikk på visning, opprettet vi en australsk bankkonto. Vi hadde litt problemer med å finne leiligheten med en gang, men når vi til slutt fant den var vi meget fornøyde. Leiligheten ligger ca 100 meter fra stranden og er meget sentral. Fra balkongen kan vi se bølgene skylle innover stranden. Standarden er helt ok, verken bedre eller dårligere enn hvordan folk flest bor her. Jeg tviler likevel på at mor hadde følt seg komfortabel her. Vi deler med fire andre fra blant annet Israel og Brasil. Leien er 625 kr i uken, noe som er litt under gjennomsnittet.

Glade over å ha funnet et sted og bo, reiste vi tilbake til Sydney for å tilbringe siste natt på hostellet.

Før vi kunne flytte til Bondi beach, måtte vi ordne et forsikringskort. Ved å vise dette kortet når uhellet skulle være ute, slipper en å legge ut for eventuelle kostnader, meget greit. Dessuten måtte vi melde oss på en RSA kurs. Dette står for Responsible Service of Alcohol. For at en skal ha muligheten for å jobbe i en restaurant, bar eller kafé som selger alkohol må en ha dette kurset. Derfor må vi inn til Sydney igjen i morgen for å ta det. Etter hvert dro vi med oss flyttelasset og flyttet inn i leiligheten. Vi har bare hilst på to av de andre som bor her, men de virker i hvert fall veldig kjekke. I dag har det riktignok ikke vært noe bra vær. Selvsagt har det ikke vært nedbør, men en ekstrem vind har gjort dagen veldig kald.

Australsk nummer

+61 0416 411 265

Første helg

Min kamerat, Simon er på en rundreise i hele verden dette halvåret. Tilfeldigvis skulle han være i Sydney akkurat når jeg kom ned. Dette var veldig kjekt både for både han og meg. Vi har hatt en del byvandring, tatt ferjen forbi operahuset, vært i dyreparken og hengt på pub hvor vi så fotball. Vært er bra, men den virkelige sommervarmen har ikke kommet skikkelig enda. Folkene jeg har møtt er veldig hyggelige og slår gjerne av en liten prat. I går kom jeg og Simon i snakk med to innfødte fijianere som bodde i Australia. De fortalte mye, veldig mye (så mye at vi til slutt ble meget lei) om hvordan Fiji var og forskjellige filosofiske meninger om alt og ingenting.

Da det har vært helg disse to dagene har jeg ikke gjort så veldig mye for å skaffe meg jobb eller leilighet enda, men jeg har samlet inn litt numre til aktuelle leiligheter. I morgen er det mandag, da skal jeg henvende meg til et jobbkontor som hjelper med å finne jobber. Dessuten skal jeg ringe til leilighetene jeg har notert meg. Satser på å ha fikset leilighet og jobb innen neste uke.

(Bildet er tatt med et mobilkamera)