Etter et trist farvel med Anders bar det på bussen videre til Bundaberg. Da jeg booket hostellet sa de at de skulle hente meg på bussholdeplassen 23:10. Bussen ankom litt før, så jeg satte meg ned og ventet. Da klokka begynte å tikke mot 23:20, ringte nummeret til hostellet for å forhøre meg om hvor de ble av. Han som tok telefonen var tydeligvis i dyp søvn. Han som egentlig skulle hente meg hadde tydeligvis glemt seg ut. Han sa at han skulle komme innen 20 minutter. Når det gjelder tid her i Australia er ikke det så nøye. Jeg regnet med at de kom innen den doble tiden. Ganske riktig, rundt midnatt kom det en bil inn på bussholdeplassen. Han ga klar beskjed om at dette var hans private bil og at jeg måtte være forsiktig med surfebrettet. Jeg prøvde å roe det hele ned. Da jeg kom inn på hostellet var alt mørkt. Mannen geleidet meg inn på et rom i første etasje. ”Der er sengen din, god natt” var det siste jeg hørte fra han den dagen.
Neste dag var det mye papirarbeid å ordne. Jeg benyttet også tiden til å ta en kikk i rundt omkring i byen. Dessuten måtte jeg lage en slagplan på resten av oppholdet mitt utenlands.
Jeg fikk snakket litt med folk på hostellet. De var ikke akkurat fornøyd med verken lønn eller arbeidsoppgaver.
Første dag skulle jeg jobbe på en tomatfarm. Ryktene sier at det er den verst betalte jobben en kan ha. Det stemmet ganske riktig også. Jeg jobbet i to og en halvtime og tjente ca 120kr. Jeg følte meg ganske malplassert blant 80% hardtarbeidene asiatere. En kommer for litt forskjellige arbeidsforhold. Jeg er vant med å ha LO og alt mulige tariffavtaler i ryggen, noe de ikke akkurat har. Etter en times jobbing begynte jeg å se etter alternativer. Jeg ringte den gamle sjefen min i Sydney og spurte om de trengte ekstrahjelp i julen. Det gjorde de ikke. Etter to timer ringte jeg dykkerselskapet som jeg tok dykkerlappen hos. Det går nemlig an å jobbe som frivillig på båten deres mot kost, losji og tre dykk til dagen. Det ble dessverre litt for stress da en måtte personlig inn og betale et depositum for så å vente i en til to uker. Jeg fant for ut at jeg må bli her i vert fall to uker. For all del ikke misforstå meg. Jeg angrer ikke på at jeg er i Bundaberg. Selv om jeg følte meg som en slavearbeider i dag, er alt her nede en opplevelse. Det blir spennende å se hvor lenge jeg blir her.
Kan dere være så snill og klikke på annonsene ovenfor innleggene mine! Et klikk (gjerne to eller tre) hver gang er nok. På forhånd takk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar