Fraser Island

Fra Noosa tok Anders og jeg bussen opp til et hostel i Rainbow beach. Det er veldig vanlig å ha dette som base før en drar til Fraser Island i tre dager. Her møter en resten av folkene som en skal kjøre rundt på øya med. Gruppene blir satt sammen ved loddtrekning så vi ville svært gjerne havne i en bra gruppe. Førsteinntrykket av gruppa var helt ok. Til sammen var vi elleve stk i en stor bil, alle europeere. Fraser Island er verdens mest sandrike øy. Vi kjørte konstant i sand. Det medførte at vi ble sittende fast en del ganger. Vi kjørte for det meste langs strandlinjen, så vi måtte hele tiden passe på at vi ikke ble innesperret av tidevannet. Første stopp på øya var ved en innsjø et lite stykke inn i øya. Det var utrolig deilig å bade i ferskvann for en gangs skyld. Videre dro vi litt lengre oppover hvor alle fem gruppene satte opp camp for natten. Da alle fem bilene fikk satt opp teltene sine, musikken ble skrudd på og ølkorkene ble skrudd av, minnet atmosfæren meg skremmende mye om blåturen i russetiden. Vi fikk lagt oss noe middag, som faktisk smakte ganske godt. Vi lagte vår egen potetsalat med kjøtt og salat til. Det var første gang jeg spiste poteter her i Australia.
Jeg våknet neste dag i hal sekstiden av klaustrofobisk varme i teltet. Jeg gikk ut og tok en tur langs stranden. Etter hvert fikk vi i oss noe frokost før vi pakket sammen sakene og dro videre helt nord. Langs veien stoppet vi ved et skipsvrak. Da vi kom helt nord trakk Anders, en fra Holland og jeg oss litt tilbake fra gruppa og tok en tur til et utsiktspunkt som ga oss et veldig fint syn av øya. Etterpå gikk vi litt langs stranden før vi sovnet alle tre midt på stranden. Tidlige morninger og sterk sol tar virkelig på. Etter å ha dillet og dallet en del her begynte vi å få dårlig tid i forhold til mørket. Vi måtte gjøre litt endringer i planene da vi ikke fant frem i mørket til den planlagte campen. Nå var stemningen ganske laber i gruppa. Alle var trøtte og sultne. Etter å ha satt opp campen og spist middag tok jeg og to andre en tur langs stranden til skipsvraket som vi hadde sett på tidligere. Her sovnet vi alle tre. Etter en times søvn gikk vi tilbake for å slå oss til ro for natten. Jeg ville for alt i verden ikke våkne opp til den samme varmen i teltet en gang til så jeg la tok med meg soveposen og la meg i sanddynene. Noe som fungerte veldig fint hadde det ikke vært for en enorm regnbyge som kom etter en time. Jeg fikk lagt meg inn i et telt full av bløt sand i hele soveposen og i klærne mine. Selvfølgelig våknet jeg også opp til en uutholdelig varme i teltet neste morning. Så jeg gikk ut å la meg i sanddynene igjen og sov der til frokost.
Den tredje dagen var det ikke så mye på programmet. Vi måtte vær tilbake rundt tolv, så vi fikk bare tid til en tur til en innsjø i øya. I en ekstrem varme måtte vi gå to km gjennom sanden. Varmen under føttene var helt på grensen til det forsvarlige. Spesielt når en gikk barføtt som de fleste gjorde (inkludert meg). Da vi kom til vannet var det som å være ferdig med en coopertest fra gymmen. Vi kastet oss i vannet og fikk kjølt oss ned. Etter å ha vært her en stund kjørte vi hjem og fikk levert fra oss bilen uten noen skader på verken kjøretøyet eller oss.

Nå er ferien min over for denne gang. I dag bærer det nordover til Bundaberg. Her blir det å plukke frukt inntil jeg har spart opp nok penger til Asiaturen.