Fiji – It is Fiji time

Da jeg gikk ut av flyet i Fiji slo varmen om meg. Endelig var jeg tilbake til skikkelig varme temperaturer. I passkontrollen hørte jeg for sjeldenhetens skyld noen norske stemmer. Det viste seg at de skulle tilhøre to staute unge karer fra Gubransdalen, ekte ”dølinger”.
Ingen av oss hadde bestilt noe sted og bo på forhånd. Etter å ha gått igjennom tollen ble vi vinket bort av en mann fra et reisebyrå. Han hadde mange hosteller på mange forskjellige øyer en kunne velge mellom. Vi bestemte oss for og bestille et resort sammen. Fiji består av 316 øyer, så vi hadde litt å velge mellom. Etter litt om og men fikk vi til slutt valgt oss ei øy som virket passende for oss. ”Mana” var øyen vi skulle tilbringe de neste fem nettene på.

Vi fikk fort bekreftet at folkene fra Fiji har et veldig avslappet forhold til tid og tidspunkter. ”It’s Fiji time now,” var noe av det første vi fikk høre av hotellverten da vi ankom. Og ja, det var virkelig ”Fiji time.” Neste morning skulle en båt hente oss fra stranden halv ti. Da klokken nærmet seg ti spurte jeg om når båten kom. ”Nei, han kommer sikkert snart nå. Det kommer litt an på om han hadde en fuktig kveld i går,” sa hotellverten. Halv elleve kom det en båt. De ankret opp og begynte å levere ut forsyninger som de hadde med seg. Da det var gjort, trodde vi alle at vi skulle gå om bord. Men nei, da gikk kapteinen og satte seg ned for å snakke med kompisene sine i hostellbaren. Et godt kvarter seinere reiste han seg opp og sa at vi kunne gå om bord.
Båten var parkert ved stranden og kunne ikke stå helt med land. Vi måtte vasse til over knærne for å komme ut til båten. De med kjoler og bukser ble fort våte, for å si det slik. Det så ut som om alle tok det hele med stor ro. Etter en time kom vi frem til ”Mana”. Da stod hele staben på stranden for og sang velkomstsang for oss. Førsteinntrykket kunne ikke vært noe bedre, mens sola skinte. ”Mana” var en utrolig vakker og frodig øy. Resortet vårt var rett ved ei nydelig sandstrand.
Vi ble fort venner med folkene, både gjestene og staben. Alle gjestene var heldigvis mer eller mindre på samme alder som oss. Dagene gikk mye med til avslapping på stranden og kjøle seg av i vannet som holdt 30 grader. Mer sportslige aktiviteter var når vi gikk rundt hele øya. Det tok rundt tre timer. Staben arrangerte også en tur ut til en sandbank midt ute i havet hvor vi snorklet ved. En kunne også velge og dykke dersom en hadde kvalifikasjoner og penger til det. Personlig manglet jeg den siste biten. Om kveldene ble gjengen i det lystige laget da vi samlet oss på terrassen. Alle likte seg på ”Mana” og den herlige ”Fiji – time”.