Bundaberg - et tilbakelagt kapittel

Tre dager med jobbing her i Bundaberg var nok for meg. Jeg hadde det virkelig gøy her. Jeg var den eneste som så ironien i å plukke tomater for 30 kroner timen. Det vil si jeg tjente 30 kroner timen med min plukkehastighet. En fikk betalt per bøtte en plukket. Jeg tror jeg var den som plukket senest av alle på hele åkeren. I hvert fall en av de seneste. Asiaterne plukket både fire og fem ganger så fort som meg. Jeg fikk virkelig oppleve hvordan akkordlønn kan oppleves for folk.

Dessuten var det veldig morsomt med sjefen vår. En liten kraftig dame på rundt 50 år. Det eneste hun gjorde var å kjefte og smelle på oss i håp om at vi kunne gjøre en bedre jobb. Under en av pausene satt jeg sammen med noen andre nye. Hun sa åpenlyst til oss at vi var veldig dårlige plukkere. Da måtte jeg sette henne litt på plass og fortalte at hun ikke kunne forvente at vi plukket like fort som de andre etter bare to dager.

Selv om jeg bare tar dette som en erfaring er det ikke dumt å tjene litt penger imens. Det begynner virkelig å bli knapt med penger etter hvert. Da lønnen ikke engang dekker kost og losji fant jeg ut at noe måtte gjøres. Jeg spurte om å bli flyttet til en annen farm, men det var ikke mulig. Ventelisten for å komme seg vekk fra tomtatfarmen var lang, veldig lang. Derfor slo jeg opp i Lonely Planet boka og fant et nummer jeg kunne ringe for alternative farmer. De ga meg et nummer til et hostel i Standthorpe, som kunne gi meg jobb på en farm. Standthorpe ligger tre og en halv time sør vest fra Brisbane. Etter å ha fått klarsignal om at det var jobb og få var jeg snar med å bestille første buss til Standthorpe kan du si. På forhånd forsikret jeg meg om at jeg fikk timebetalt. Uansett er det ikke mulig å tjene dårligere enn hva jeg har gjort til nå.

Om ca et døgn er jeg på en ny plass allerede. Jeg er spent på hvilke arbeidsoppgaver jeg får. Jeg skal oppdatere bloggen så snart jeg får anledning.